|
This is me during takeof on El Pinon i Mexico. A really nice place to fly - just one hour in a bus from Valle De Bravo. Picture is taken by Iver-Thorstein Heier Høsten 2002 meldte jeg meg på Paragliderkurs i Longyearbyen. Etterpå var det store spørsmålet: Hvorfor gjorde jeg ikke dette for lenge siden? DET E JO SKJITSTILIG OG KJEMPEDEILIG Å FLY!!! Her finner du en samling med Paraglider "ting". Det finnes bla. masse bilder fra flyving på Svalbard og noen bilder fra "fastlandsflyging". Har nå endelig fått lagt ut bilder fra PG-turen til Valle De Bravo i Mexico som jeg var på i januar 2004. 10.mai fikk jeg også lagt ut bilder fra PG-turen til Motril og Alfacar i Spania. Ellers begynner linkene å bli ganske omfattende - på produsenter er den vel så å si komplett. Kos deg og gi meg gjerne tilbakemeldinger.-i-
En super dag ved Gruve 7 utenfor Longyearbyen. Klikk på bildet for å se flere paragliderbilder Landing i Hiorth-havn
Takeof from Gruve7 outside Longyearbyen. This picture was in the local newspaperSvalbardposten nr.:21/2003, i forbindelse med en reportasje om pågående paragliderkurs i Longyearbyen. Jeg var hjelpeinstruktør på dette kurset. Why Paragliding SucksWhy Paragliding Sucks Written by Unknown Paragliding sucks. Before I was a pilot, I worked. I ate. I slept. Now I fly. Flying cannot be described. You simply do it. Once you have, you are never satisfied with ground based activities. You constantly look to the sky. Before flying, when I drove, I watched the road, now I watch the sky. Before I flew I dreamed of advancements in business, now I dream of a longer flight. Before I flew I dreamed of deeper relationships, now I dream of higher flights. Is soaring the most selfish activity ever created? Or am I simply not a complete person unless I am flying. Am I a better person because I fly? Or am I a dysfunctional person because I need to fly. Is flying a disease? Or is it completion. Is it genetically driven? Or some kind of impossible to fulfill addiction. Well, whatever you describe it as, or whatever you define it as, it is completely unreachable. Soar all you want. Fly in thermals, fly in ridge lift, fly in convergence. You will never get enough. Have you ever had the flight that you said " Now I have Achieved IT!". No. You always know you could've had a higher, longer, better flight if you just could of turned tighter or left sink sooner or stayed in lift longer or.. or.. or... It never ends. And maybe that is why we can never get enough? Maybe that is why we will always search for another thermal, another flight, another cloud, another moment where time stops and your every instinct is tuned to the pulse of the air... where every thought is of where the lift is. Everything else fades and the instant is everything. Right now. THIS thermal. THIS cloud. THIS flight... I've been drunk. I've been high. I cannot think of a single moment that begs for a revisit like flight. It is elusive. It cannot be attained. You can never get there! Maybe that is why I keep focusing on the weather forecast. Maybe that is why I keep clicking that pilot repot. Maybe that is why I drive out when it looks completely dismal... There was that one time when I... But why try to describe it? How can You? How many times have you tried? It never works. You talk about timing your launch, you talk about watching everyone soar when you sink... you talk about a low save, you talk about that thermal that was the size of a basketball... it may as well be Greek. It cannot be described. I will never be the same... I will never be satisfied with less. And that's why paragliding sucks.
Første dag med praksis på kurset høsten 2002 Vinterstid er det uante muligheter for å fly på Svalbard. Det er bare å starte scooteren, finne seg en fjelltopp å kjøre opp på. Pakk ut vingen og fly ned. På grunn av formen på fjellene er det også lett å finne hang når det er vind. Sommertid blir det jo vanskeligere å komme seg opp på disse toppene, så da er det to plasser rundt Longyearbyen som er grei. Gruve 7 er mest brukt. Bilvei opp og fine hang på rette vindretningene. Min pesonlige hangrekord på Gruve7 er 1time og 40 min, men Svein Nordahl har over 3 timer på hang her.. Svalsat er fin på nordlig vind. Husk å ring tårnet på flyplassen før du flyr. Landing vest for flystripa. Her er det noen som mener at det skal være mulig å starte nede å fly opp på nordlig vind. Vet ikke om noen som har prøvd, men det bør kunne la seg gjøre. Får se om vi får prøvd i sommer.. Du kan også gå opp på "sukkertoppen" eller varden ovenfor Sysselmannsgården. På disse stedene blir det landing i Longyearbyen sentrum- Dette garanterer deg mange tilskuere. I Svea er det fint å fly fra Deinbolltoppane rett ovenfor Svea "sentrum". Slitsom tur opp om sommeren. 2,5min med scooter opp Gruvedalen om vinteren. Landing på flystripa i Svea. Sommeren 2003 var jeg så heldig å få "haik" med helikopter til Deinbolltoppane tre ganger - da blir det litt "Røkke" over PG-sporten, men morro er det! Regner med at det kan bli noen turer i Svea i år også. Det skal nemmelig helikopter til Svea også denne sommeren.. Kommer garantert tilbake med bilder dersom jeg får meg en tur.. |
|
|
|
| Paragliding |
| Why Paragliding Sucks |
| Paraglider pictures - New Pictures |
| Places to fly on Svalbard |
| Paragliderlinks |
| Mexico vinter 2004 |
| Spain spring 2004 |